DERFOR bør du bruke REKO-ring!

Har du hørt om REKO-ringen? Det er et landbrukskooperativ, “et matnettverk der flere lokalmatprodusenter annonserer varer på en felles Facebook side.” i følge REKO selv.

REKO står for rettferdig konsum, og “slagordet” er
Lokalprodusert mat, uten mellomledd.

Enkelt og greit.

Konseptet er utrolig enkelt. Den lokale REKO-ringen deler på sin facebookgrupper når neste utlevering er, og matprodusenter kan legge ut sin annonse og ta imot bestillinger i form av en kommentar på innlegget. Det eneste du trenger å huske på er å møte opp på utleveringsdagen og der betaler du med vips.

REKO begynner virkelig å ta fart, og det finnes nå en REKO-ring for store deler av landet! For å finne din lokale REKO-ring går du på denne linken, og finner ditt område. Der ligger det en link til din lokale facebookgruppe.

FINN DIN LOKALE REKO RING HER!



Finner du ikke en REKO-ring i ditt område? Start opp en! Ta kontakt med REKO.

reko lokal mat egg bacon økologisk hjort kraft bein boneboth grønnsaker

Dette er fra mitt første kjøp via REKO-ringen, og jeg er fornøyd! Jeg fikk med kraftbein av hjort, bacon fra økologisk utegris, egg fra utegående høner og lokale rødbeter. Det føles så godt å vite at 100% av pengene mine går til sin rettmessige eier, og det er i tillegg veldig hyggelig å faktisk møte de som lager maten min i egen person ved utlevering.

I Norge stemmer vi annet hver år, en stor og viktig avstemning. Glem ikke at du også stemmer hver eneste dag. Små, men minst like viktige avstemninger. Når du velger hvilke produkter du handler på butikken, hvor de kommer fra og hvordan de er produsert, så stemmer du. “Dette vil jeg ha mer av, dette er jeg ikke så fan av”. Hver eneste krone er en stemmeseddel, og du er med på å avgjøre hva som forsvinner og hva som består.

Redesign: Gratis bokhylle blir til livlig kjøkkenoppbevaring

Inneholder reklame for Naturlig Liv

 

Å ha for liten oppbevaringsplass på kjøkkenet er et velkjent fenomen for mange. Det kom til et punkt hvor jeg nesten kasta matbokser og kjeler rundt meg i ren frustrasjon, og gikk på nettet for å finne den første og nærmeste hylla finn.no kunne by på. Det var et kontor som skulle bytte ut bokhyllene sine, så vi fikk med oss en helt enkel og grei hylle i finér. Den har virkelig gjort nytta si altså, og gjør at produktene jeg bruker mest er enkelt tilgjengelig på kjøkkenet, og de store tingene ikke trenger å ta plass i hyllene. 

Selv om den er helt super i bruk er den ikke veldig lekker å se på, og jeg har lenge hatt lyst til å bytte den ut. For ikke veldig lenge siden hørte jeg Ingefær podkast sin episode “Farger til folket” i reprise, dette er min favorittepisode! Da ble jeg samtidig inspirert til å gjøre noe kreativt med det jeg allerede har, istedenfor å kaste og kjøpe nytt. Jeg kan ikke si annet enn at jeg elsker hvordan hylla ble, og jeg blir genuint glad av å gå inn på kjøkkenet og se den natur-inspirerte hylla mi! Siden vi leier og ikke kan male vegger og så videre, så er jeg veldig tilfreds med å ha fått litt farger inn i hjemmet! 

 

Slik så den ut før.
Stappa med masse rot som har samla seg siden jeg hentet den, og en grusom farge. Ikke akkurat innbydende! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå har den fått to strøk med en matt LADY Aprilgrønn! 
Jeg har rydda i rotet og fått orden på kjøkkenet. Såå deilig! 

Sponset produkt: For noen uker siden var jeg så heldig å så sponset en Wonderbag av Naturlig Liv, og den har vært flittig brukt siden. 
Når den ikke er i bruk har den fått fast plass oppå hylla, og jeg elsker at den er grønn og står i stil til resten! 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Øverst har jeg store fermenteringskrukker i glass og Wonderbagen. 

Så kommer det litt helsenerding med bøker, kosttilskudd og supermat i hylla under. 

Deretter har jeg samlet all kaffe og te, men hovedsakelig te som du kan se, haha. 

I midten står alle poser og krukker med mel, korn, nøtter og frø. Også Gojibær og kollagen! 

Nesten nederst er der jeg har tomme glassflasker til kombucha og vannkefir, samte noen pågående fermenteringsprosjeter og pelletsen til kaninene. 

Slowcookeren og dehydratoren har fått plass nederst. Jeg tenkte egentlig å sette de på loftet, spesielt nå etter jeg fikk wonderbagen så er slowcookeren lite brukt, men alt som blir stående der får kaninene tilgang til. Det ser litt rart ut om hyllene står tomme så jeg må nesten ha noe ikke-spiselig der. Haha! 
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette her er faktisk første gang jeg pusser opp et møbel, men definitivt ikke siste! Det er ikke fordi jeg har kastet møblene mine og kjøt nye, men jeg har ikke hatt behov for eller råd til å kjøpe nye før nå. Jeg kjøpte et 3 liters spann, så det spørs om ikke stuebordet får seg en omgang også! 

Har du noen oppussingsobjekter som du ble spesielt fornøyd med? Del bildet ditt på Instagram med taggen #lisamalene da vel, jeg trenger inspirasjon! 😀 

 

 

#oppussing #happyhomestorshov #lady #ladyinteriør #happyhomes #finn #gjenbruk #redesign #secondhand #miljø 

 

 

ENJO – slik får du det skinnende rent uten kjemikalier

Enjo er en serie med mikrofiberprodukter som gjør det helt rent med kun vann! 
Faktisk så blir det minst 6 ganger så rent som med bruk av såpe! 
Hvordan er det mulig? Det tenkte i alle fall jeg første gang jeg fikk høre om Enjo. 

#reklame

enjo rengjøring kjemikaliefritt sunt helse miljø

 

Jobben til såpe er å bryte overflatespenningen i vannet, slik at fett og smuss kan blande seg med vann. Det samme skjer ved bruk av Enjo, men da skjer dette mekanisk ved bruk av mikrofiber istedenfor kjemisk med såpe, og bakterier og annet smuss samles i fibrene til kluten vaskes. Spray på med vann, gni kluten lett over og tørk av. Er det for godt til å være sant? Svaret er nei! 

 

Enjo har en egen seire med spaprodukter, Santè by Enjo, og eye-padsene ble kåret til årets beste sminkefjerner i 2017 av Cosmopolitan, og det er vel fortjent! Med Enjo kan du fjerne sminke og rense huden helt uten unødvendige stoffer, det er skånsomt mot huden og senser godt ned i porene. En super nyhet om du sliter med eksem eller allergi! 

 

enjo rengjøring kjemikaliefritt sunt helse miljø

enjo rengjøring kjemikaliefritt sunt helse miljø

 

Enjo har produkter til alle formål. Alt fra å vaske frukt og grønt, gulvvask, kjøkken og bad, bil og uterengjøring, vindu, kroppspleie, sminkefjerning, kjeler med fett på, polering av glass osv. Enjos mest solgte pakke er kjamikaliefritt hjem-pakken, og den inneholder alt du trenger for å kaste ut skadelige såper og kjemikalier for godt! 

 

  • Tid: Du sparer tid på å vaske med Enjo, spray på vann, stryk over og tørk av. Done! 
  • Helse: Du gir familien din et godt innemiljlø og minsker faren for kols, astma og andre luftveislidelser. For ikke å snakke om allergiske rasksjoner for de med sensitiv hud og eksem! Se lenker nederst i innlegget. På grunn av Enjos geniale system og løsninger, er det helt perfekt for en kropp med fysiske utfordringer, for eksempel smerter i skulder og rygg. 
  • Miljø: Du sparer miljøet, tenk bare på hvor mange liter med kjemikalier vi tømmer ut i avløpet hvert år og hvor mange tomme plastflasker med vaskemidler som havner i spøla og ender opp som mikroplast! Ikke nok med det, så er engangsmopper også veldig populært, og helt unødvendig. 
  • Penger: Enjo er dyrt i innkjøp, men prisen reflekterer kvaliteten. Produktene er blant annet håndlaget i Østerrike istedenfor på fabrikk i Kina, og slike faktorer gjør produktene litt dyrere enn andre. I gjengjeld er kundene strålende fornøyd med eksepsjonell kvalitet, og hvis du for for eksempel bruker engangsmopper, så er pengene spart inn på under ett år, på et produkt du kommer til å ha stor glede av i mange år fremover! 
  • Resultat: Det er gjort mange tester på mikrofiber av god kvalitet vs. såpe, og mikrofiber vinner alltid. Mattilsynet anbefaler et resultat på under 500 partikler  på bordet for at det skal være rent tok til å spise ved. Mikrofiber er alltid langt innenfor grensa, og såpe er ikke i nærheten av å klare kravet, i Forbrukerinspektørenes test for NRK. 

 

Hvorfor skriver jeg et innlegg om Enjo? 

Enjo står for verdier som treffer meg rett i hjertet. Her snakker vi om å redusere forurensing, berge miljøet, skape god folkehelse og sist men ikke minst; det enkle er ofte det beste. De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er vondt å be når det gjelder å ta letteste veien ut, og jeg er heller ikke den som løfter vaskefilla helt frivillig. Helt ærlig, hvor kjedelig er det ikke å vaske? Når jeg først hørte om det, trodde jeg Enjo var for godt til å være sant, men etter å ha prøvd produktene så vet jeg at de ikke bare lever opp til forventningene, men de er så mye bedre! Jeg kommer aldri i verden til å gå tilbake til å bruke såpe, og det var også derfor jeg valgte å bli forhandler. Dette må bare nå ut til flere! 

 

Ønsker du å vite mer om produktene og hvordan DU kan få en kjemikaliefritt hjem, så gjerne legge igjen en kommentar, sende meg melding på facebook, snapchat (lisamalenee) eller send meg mail til lisamaleneblogg@gmail.com. Dersom du bor i nærheten av en forhandler, så kommer en av oss gjerne hjem til deg slik at du kan prøve produktene selv, om du skulle ønske det! 

 

Sjekk ut hjemmesiden her: www.enjo.no 

 

 

enjo rengjøring kjemikaliefritt sunt helse miljø

 

 

Film om innåndling av partikler: http://www.tv2.no/v/1067243/

http://www.tv-helse.no/article/helse/er-du-klar-over-at-de-fleste-rengjoringsprodukter-er-helsefarlige/

https://www.nrk.no/livsstil/overlege-vil-forby-vaskespray-1.12319593

http://www.tv2.no/nyheter/8883042/

http://www.tv2.no/nyheter/8571263/

 

 

Såper er utdaterte for lengst og helseskadelige. Profesjonelle renholdsfirmaer har skjønt dette for lengst, og mange bruker kun mikrofiber. Til og med grønnsåpe ble forbudt i renhold av industri for mange år siden, men det ser ut til at tanken om såpe sitter godt lagret i oss. 

Er du klar for å bytte ut den helseskadelige såpen? 

 

 

 

 

#såpe #helse #kjemikaliefritt #enjo #hjem #interiør #barn #rent #sminke #naturlig 

 

4 gode grunner til å kjøpe mat rett fra bonden

 

Det er ikke rent sjeldent du finner råd på min blogg om å kjøpe økologisk mat, kjøtt fra gressfôra dyr og aller helst betale rett til bonden selv. Kanskje ikke så rart, ettersom hele min visjon rundt bloggen er bygget opp rundt dette, og det er det gode grunner til. Jeg kunne antakeligvis skrevet side opp og side ned om viktigheten av å kjøpe lokalt og rett fra bonden, men det skal jeg spare deg for. I dag har jeg skrevet ned fire grunner jeg finner svært viktig, og hvis du ønsker å gå dypere inn i viktigheten av å kjøpe animalske produkter fra norske bønder kan du lese dette innlegget: DYRENES BØNN. 

 


Trykk på bildet for å komme til facebookgruppen “Mat fra bonden”.
Bildene er tatt av Mette Tollan, Melinda Lønning og Line Fredheim. 
 

 

1. Dyrevelferd
Dette er mitt #1 hjertesak når det kommer til matproduksjon. Jeg mener at alle har rett til et godt og verdig liv så lenge de lever. Vi mennesker har ansvar for at alle husdyr får den omsorg og kjærlighet de fortjener, og det er ikke bare bondens ansvar, men i alle høyeste grad også deg som forbruker sitt ansvar. Du velger selv hvor du legger igjen dine penger og hva du støtter. Selv støtter jeg aldri import, av og til Nortura og andre norske store distributører og aller helst legger jeg pengene mine rett i lomma på en omsorgsfull og hardt arbeidende bonde. På den måten bidrar du ikke bare til å lønne arbeid som allerede er utført, men å gi bønder en sikkert for fremtidig produksjon og salg, og på lang sikt gir du flere mulighet til å handle lokalt og kortreist. 

 

2. Norsk landbruk
Landbruksoppgjøret er svært omdiskutert, og mange mener bøndene er for kravstore. Realiteten er at fra 1970 til 2010 ble det lagt ned 112.000 gårdbruk i Norge, det er hele seks gårdsbruk om dagen! De som blir hardest rammet er de som driver smått og holder til i alle landets kriker og kroker. Det er et resultat av at bøndene hele tiden må produsere raskere og mer effektivt, fordi vi vil ha billig mat. Bare de med store, sentraliserte grådsbruk har til slutt økonomi nok til å produsere maten din. Hva skjer hvis andre land stenger eksport av matvarer i fremtiden fordi de trenger maten sin selv, og norsk matproduksjon er historie? 

Vi har veldig mange grunner til å bevare Norsk landbruk, vi hindrer kulturlandskap og skog i å gro igjen, vi har god mattrygghet med lite sykdom og antiniotika, det gir ti-tusenvis av arbeidsplasser, vi har et strengt regulert mattilsyn, vi ivaretar norsk kultur og norske tradisjoner og ikke minst har vi forutsetning til å brødfø egen befolkning, alt dette og mye mer hvis bonden har økonomi nok til å betale utgifter. Syns du det er riktig at du betaler 18,40 kr for en liter melk, når bonden får 4,87 kroner for den samme literen? 

 

Norsk landbruk er med å bevare biologisk mangfold:

 

 

3. Økologi, bærekraft og miljø
Dette er etterhvert litt oppbrukte ord, og økologisk mat har dessverre etterhvert fått et “dårlig” rykte, mye takket være programmer som blant annet Folkeopplysningen. Diskusjonen går ofte ut på om maten er sunnere eller ikke, men det er bare en av aspektene rundt økologisk mat. Det vi også må ta i betraktning er temaer som miljø og dyrevelferd. Kun rundt 3% av Norges areal er dyrkbar mark, og ved hjelp av monokultur og sprøytemidler kan fruktbar jord tappes for næring og rett og slett bli ubrukelig i mange år, det ødelegger også forholdene for insekter og mikroorganismer som er livsviktige for god og fruktbar jord og pollinering av planter. Husdyrhold ute i skog og på mark gjødsler jordsmonnet naturlig, og binder dessuten karbon i jorda som er et stort miljøproblem. Du kjøper ikke automatisk økologisk mat ved å kjøpe rett fra bonden, men det er kanskje lettere å velge blandt produsenter du selv ønsker, enn når du kjøper i butikken. 

Bærekraft er også så mye mer enn fotsporene vi legger igjen her på kloden. For eksempel så er det ikke bærekraftig for bonden om vi importerer billig mat fra utlandet, slik at Norgesgruppen og Coop må krige om matprisene, og bonden sliter for å få endene til å møtes og til slutt tvinges til å legge ned sin produksjon. Det er jo heller ikke særlig bærekraftig for Norges fremtid at vi ikke klarer å brødfø oss selv, og er avhengig av import for å ha nok mat. Å importere tonnevis med kjøtt, ananas og soyabønner fra andre siden av verden som må fraktes i store cargoskip setter sine spor det også. 

 

4. Helse
Jeg skal ikke si at en gulrot du kjøper rett fra bonden er sunnere enn om den hadde vært innom et lager og så havnet i butikkhyllen. Men som med alt annet her, så må vi trekke inn flere aspekter. For eksempel er det ingen bevis enda på økologisk er sunnere enn konvensjonell mat, men det vi vet er at glyfosat, som er det mest brukte sprøytemiddelet i Norge, skaper store ubalanser i tarmfloraen vår. En tarm i ubalanse har sammenheng med en rekke sykdommer, som diabates, hjerte- og karsykdom, psoriasis, ME, allergier, angst og depresjon, leddgikt og fibromyalgi og mange andre autoimmune sykdommer. Mat rett fra bonden er heller ikke prosseset. For eksempel pasteurisert melk fra butikken er mye mer denaturalisert enn rå og naturlig melk fra tanken (selv om dette utrolig nok er ulovlig for bønder å selge i Norge!). Kjøtt fra gressfôra dyr er også sunnere, har mer omega 3 og mye bedre på smak. Dyrenes egen helse er også viktig. En bonde med færre dyr har naturligvis mer tid til hvert enkelt individ, og det gir bedre helse, mindre antibiotikabruk og lykkeligere dyr. 

Videoen under illustrerer hvordan tarmfloraen vår fungerer, og glyfosat har stor negativ innvirkning her. 

 

 

 

Disse temaene skriver jeg ofte om på bloggen. Det jeg derimot har skrevet lite om er hvor du får kjøpt denne maten, og det er rett og slett fordi det er det foreløpig ingen enkle svar på her i Norge. Du kan bruke Google og finne produsenter nær deg, eller du kan gå inn på Bondens marked å finne når dette er i ditt distrikt for å nevne noe. 

 

Mat fra bonden

Det jeg også har gjort er å lage en gruppe på facebook som heter
“MAT FRA BONDEN”. 

Denne gruppen skal være en åpen plattform hvor alle entusiaster for norsk og småskalaprodusert mat er velkommen. Økologi, dyrevelferd og bærekraft er i fokus!
Våre enestående matprodusenter i dette landet står fritt til å markedsføre seg selv og sine produkter. Gründere som brenner for å støtte lokal og sunn mat kan promotere sin butikk eller produkter. Og ikke minst kan den matglade og bevisste forbruker etterlyse det de smaksløkene måtte ønske, rett fra bonden selv! 

Jeg håper du vil melde deg inn i gruppa, og husk å dele den slik at så mange som mulig ser den! Bli med å bevar et trygt, norsk landbruk og støtt opp under våre fantastisk produsenter i dette landet. 

 


Trykk på bildet for å komme til facebookgruppen “Mat fra bonden”.
Bildene er tatt av Mette Tollan, Melinda Lønning og Line Fredheim. 

 

Håper du har hatt en flott pinse og kost deg med familie og venner. Jeg vet at landets bønder har brukt pinsen i fjøset for å stelle dyrene, slik de gjør 365 dager i året, og mange har sikkert brukt helligdagene ute på jordet også. Det har de gjort fordi de er lidenskapelig opptatt av matproduksjon og god kvalitet, og de vet at den dagen den siste smula er spist opp…

Ja, den dagen er vi ille ute. 

 

Kjære alle bønder, tusen takk skal dere ha. 

 

 

#landbruk #norsklandbruk #norgetrengerbonden #kapitalisme #samfunn #politikk #helse #debio #økologisk 

Dyrenes bønn

 

Kjære leser. Dette er en sak som står mitt hjerte utrolig nært, og som jeg ikke kommer til å få stresset om nok her på bloggen. Siden jeg ikke er en av de som tror at veganisme er løsningen som kommer til å slå an på verdensbasis, og heller ikke er det beste for folkehelsa, så har jeg andre prinsipper og verdier som jeg lever etter. Jeg elsker virkelig dyr, men det betyr ikke at jeg syns det er etisk feil å spise dyr. Det jeg derimot syns er etisk feil er dårlig dyrevelferd og å fôre dyret med mat den ikke er ment for å spise, for å få raskere tilvekst og bedre profitt. Alt som gjør at penger blir viktigere enn dyret, er feil for meg. Hver eneste krone vi velger å spare på å kjøpe billig kjøtt går til syvende og sist ut over dyret på en eller annen måte. Jeg tror ikke mennesker med vilje velger og støtte dyremishandling, jeg tror det handler om kunnskap. 

Så vær så snill, kjære deg. Hør dyrenes bønn, hør min bønn. Vær nøye med hva du velger å støtte. 

 

Lykkelige kyr på sommerbeite

 

 

Nå sitter jeg med så mange tanker i hodet og de skal herved skrives ned og publiseres til allmennheten. Jeg er sint, frustrert, oppgitt, kvalm og føler meg maktesløs. Mens man på den ene siden får høre hvor fantastisk det er for helsa, miljøet og dyrene og bli veganer, får vi fra andre siden se bønder som ler av at kupromp er synderen til global oppvarming og melkekartonger som viser et idyllisk dyreliv på store gressenger. Innflytelsesrike bloggere og skremselspropaganda gjør at vi nå har en vegansk bølge over landet vårt, hvor dyrevelferd, miljø og etikk er de største motivatorene. På den andre siden har vi tante Gunilla som mer enn gledelig tar turen over grensa for å hamstre billig steik, og tar gjerne med et par kilo til deg i samme slengen. Kjøtt må vi jo ha, gjerne som hovedingrediens på middagstallerkenen og gjerne i så store kvanti at et “overprisa” stykke kjøtt merket med “Nyt Norge” blir for dyrt til en helt vanlig tirsdag. 

Jeg sitter målløs på gjerdet i denne debatten, og det av tre grunner. Først og fremt føler jeg ikke at jeg har nok kunnskap til å uttale meg. For det andre ser det ut til at folk gjør religion ut av overskrifter de har lest på dagbladet, og lever etter “den som roper høyest”-prinsippet når det gjelder å få uttalt seg om sine meninger rundt sin nye tro, uten og egentlig ha nok liggende til grunn for sine hellige 10 bud. Og sist men absolutt ikke minst så føles det meningsløst og si sine meninger i dagens debatter. Jeg er ikke den som roper høyest og jeg er den som sjekker opp mine fakta før jeg uttaler meg. Kjedelige fakta skaper dessverre lite blest i et hav av høye rop, og jeg velger heller å ta med meg mine verdier i fred og ro på butikken når jeg skal velge ut hvilke produsenter jeg ønsker å legge igjen kronene mine hos. Jeg skroller heller forbi en opphetet diskusjon på nettet, fordi jeg vet hvor mine standpunkt er og trenger ikke å rope høyt for å få anerkjennelse for dem, når det eneste det resulterer i er bitende irritasjon når resten av verden velger å ikke høre. Til tross for at jeg vet hvor mine verdier ligger og at jeg vet at jeg gjør det riktige når jeg kjøper norskprodusert kjøtt til en dyrere pris, er det lett å føle seg alene når de samme produktene er merket med “40% pga. dato” den neste uka, mens kjøttdisken i Sverige fylles opp oftere enn rødvinsglasset til tante Gunilla en fredagskveld. Hvordan kan man vise folk hva som skjer med næringen de støtter ved å kjøpe billig kjøtt? Jeg fylles av maktesløshet. 

 

Jeg orker ikke å sitte på gjerdet lenger. Det er på tide for meg og kvinne meg opp og fortelle det jeg vet. Jeg vet ikke alt og jeg har garantert ikke rett i alt. Jeg har ikke løsningen på global oppvarming eller å mette mennesker uten å bruke dyr. Det er ikke det dette handler om. Det handler om å gjøre det beste ut av det vi har, holde på gode tradisjoner, ha respekt for menneskene og dyrene rundt oss, dele kunnskap og å bruke vår stemme som forbrukere! Vi er alle forbrukere, vi har alle en stemme og det er på tide å bruke den til noe nyttig! 

 

Noe av det skjønneste som finnes, bittesmå grisunger. <3 Denne rakkeren fortjener et fantastisk griseliv, syns ikke du?

 

1 kilo kyllingfilet til prisen av under èn vanlig timeslønn

Juleribbe til 29,90.-

Hunde- og kattemat til 100-lappen

 

Vet du hva du støtter?

 

Som forbruker av et produkt er det vår rett å vite akkurat hva produktet er.  Når det kommer til kjøtt så er produktet så mye mer enn det du ser. Produktet er først avlet frem, så er det fôret opp før det blir transportert til slakt og slaktet, for å bli transportert til butikkhylla. Det kan høres ut som at denne prosessen er enkel og utføres likt over alt. Sånn er det ikke, langt ifra. 

 

 

Avl
Jeg kan starte med å fortelle deg om artikkelen som fikk meg til å skrive dette innlegget. Overskriften var “Drektige hester tappes for blod for å bloddope griser”. Hva har den artikkelen med avl å gjøre, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg hvis ikke du vil lese det selv ved å trykke på denne linken. Blod fra drektige hester inneholder nemlig hormonet PMSG (pregnant mare serum gonadotropin), som kan brukes hvis man vil fremskynde brunst. Ved å gi griser eller andre dyr dette hormonet kan man gjøre tiden fra et dyr har hatt ett kull til hun er fruktbar igjen, vesentlig kortere. Resultatet av dette er flere kull i året per dyr, som gir større profitt og mindre kostnader. I Norge blir ikke slike hormoner brukt på denne måten, men metoden blir brukt aktivt i mange andre land i Europa. Dette er et resultat av at mennesker vil ha mye mat til en billig penge. Dyrene må rett og slett overgå sin egen kapasitet når det kommer til formering, og hormoner fra blod tappet av levende, drektige hester blir brukt i prosessen.

Du må spørre deg selv om dette er metoder du ønsker å støtte, når du velger kjøtt ut i fra pris. 

 

 

 

Dyrevelferd
Det jeg ofte ser som er et problem er skrekkvideoer som florerer på nettet. Vi ser kuer som står bundet med kjetting i båsfjøs og spiser soya- og maismel, vi ser nyfødte kalver som ligger på kalde og møkkete gulv, griser som står fiksert mellom to metallgitter hele livet, galskapen har ingen ende på det store åpne internettet. Disse videoene er grusomme og se på. Og her mine venner, kommer selve poenget med dette innlegget godt frem i lyset;
med få unntak, så er ingen av disse videoene fra Norge. 

 

Det er heller ikke lov til å bygge båsfjøs i Norge lenger. Skal du bygge fjøs til kuene dine i dag, du bygge løsdriftfjøs, noe som i stor grad vil si at kuene kan styre dagene sine stort sett som de vil. Alle kyr fôres hovedsaklig med grovfôr, det vil si høy eller ensilasje/silo. Kraftfôr brukes for å fylle på med energi og vitaminer- og mineraler der det trengs. 

Det du derimot kan tenke litt på er om det du ser i videoene er noe du ønsker og støtte eller ikke. Du kan nemlig velge. En steik til 59,90,- er sikkert fint for lommeboka, men for at den skal kunne bli produsert kreves det at vi ofrer dyrets velferd. Fjøs som er tilrettelagt for å gjøre jobben enklest mulig for bonden, rask tilvekst og minst mulig risiko for sykdom og skade på dyrene. Det vil ofte si ensomhet, fiksering, kraftfôr basert på importert soya, og fler dyr gir bonden mindre tid til å oppdage og behandle skader hos hvert enkelt dyr. 

I Norge har vi bønder som elsker dyrene sine, og det er fortsatt mulig for småbrukere og holde på med kjøttproduksjon selv om det er svinhardt arbeid. Mindre bruk med færre dyr gir bonden mulighet til å tilrettelegge og gi dyrene et bedre liv, men for hver krone du velger å legge igjen over landegrensa eller på importert kjøtt istedenfor å støtte norsk landbruk, forteller du regjeringen og bonden at du er villig til å ofre bondens harde arbeid og dyrenes velferd for at du skal få billig mat. 

 

 

Multiresistente bakterier
I Norge har vi kanskje et av verdens strengeste reguleringer fra mattilsynet. Mange andre land har ikke en gang et tilsyn som setter regler for hvordan dyr skal holdes. Ekstremt høy bruk av antibiotika verden over er med på å øke farene for resistente bakterier, og Norge er et av landene som det blir gitt ut aller minst antibiotika til husdyr. Faktisk så må bonden ha besøk av en veterinær og få fastsatt en diagnose, før veterinæren kan gi antibiotika. I andre land kan bonden gi antibiotika selv, og det blir i store deler av verden brukt antibiotika i fôret. I Danmark inneholder hele 48% prosent av alle pakkene med svinekjøtt multiresistent bakterier. FØRTI ÅTTE PROSENT! I Norge hadde vi ganske nylig stort engasjement rundt bruken av narasin i kyllingfôret, som vi som forbrukere klarte å få en stopper for. Heia! 

 

 

Ubrukte ressurser i Norge
Et annet motiv for å støtte den norske bonden er å få brukt de enormt store beiteområdene vi har. Kuene våre spiser i hovedsak gress, og det krever enorme arealer med dyrka mark for å produsere høy til dyra våre, og av hele landarealet våres er det knappe 3% som egner seg som dyrka mark. Samtidig ser jeg vakre skoger med masse flott terreng stå å gro igjen. Steder hvor det tidligere var enkelt å komme seg frem og åpne sletter, gror igjen med busker, kratt og kjerr. Dette her er helt enestående mat for beitedyr, og er mange hundre tusener verdt i fôr dersom man kunne utnyttet ressursene. Dessverre er det kanskje mer jobb for bonden å ha dyrene på fritt beite enn å ha de innendørs, og det hadde kanskje vært mer lønnsomt dersom man kunne fått bedre betalt for kjøttet, slik at man hadde bedre tid til å prioritere slike løsninger. Det finnes enormt store ubrukte ressurser i Norge, og med litt kreativitet, hardt arbeid og en regjering som har troa på småbrukerne kan vi komme svært langt på de ressursene vi har.  Det finnes dessuten forskningsresultater på at kjøtt fra gressfôra dyr er langt sunnere og inneholder blant annet mye omega 3. 

Eng og pakket grovfôr av god kvalitet

 

 

Landbrukspolitikk
Som nevnt i stad er det fortsatt mulig for småbrukere og drive i Norge, men hvis utviklingen fortsetter sånn her så er det snart ikke realiteten lenger. Vi hører jo bøndene mase om dette landbruksoppgjøret når det nye statsbudsjettet legges fram, og av og til raser bøndene i Oslos gater i en lang traktorkolonne på vei til Stortinget, for å prøve å få resten av landet til å høre deres bønn. Vi som forbrukere bryr oss ikke stort mer om det, vi får jo biffen vår på tallerkenen uansett. Hvilke fordeler har egentlig mannen i gata av å engasjere seg i landbrukspolitikken? 

Jeg må innrømme at jeg kan svært lite om politikk, men med tanke på at jeg mot alle odds har en drøm om å bli bonde en dag, prøver jeg å følge med litt. Dit politikken er på vei i dag, ser det ut til at regjeringa ønsker og sentralisere produksjonen. Siden 1970 til 2010 ble det lagt ned 112 000 gårdsbruk, fra omlag 155 000 til 46 600 gårder på 40 år. Det vil si seks gårdsbruk lagt ned hver eneste dag! Samtidig har produksjonen doblet seg og eksisterende gårdsbruk må øke produksjonen for at det skal være lønnsomt å drive. Det er kanskje en kombinasjon av økt import av kraftfôr og økende kunnskap rundt ernæring og fôring av produksjonsdyr, men tallene er ikke det eneste som endrer seg av en sånn utvikling. En bonde driver ikke med produksjon av kjøtt eller dyreprodukter fordi personen er glad i penger. Han gjør det fordi han elsker dyrene sine. Eller hun! Bonden elsker å stå opp for å møte fornøyde kuer og ønske nytt liv velkommen, selv om det innebærer å jobbe hver eneste dag hele året, også julaften og hele sommerferien. Større gårdsbruk og besetning = mindre tid til oppfølging av hver enkelt dyr, og det må tys til enklere løsninger. Landbruksoppgjøret er helt avgjørende for bonden i dette scenarioet. Aller helst skulle jeg likt å sett alle produksjonsdyr gå ut og inn hele året, kalven gå med moren sin fra den blir født og alle dyrene går på skogsbeite fra mai til september, men den er ønsketenkning slik som etterspørselen er i dag. Det er ingen andre enn oss forbrukerne som har skyld i dette. 

Bonden hadde vært mer enn villig til å gi oss alt vi spør etter, dersom vi hadde vært villig til å betale for det. Men det er vi ikke. Vi er heller ikke inetressert i å sette oss inn i hvorfor landbruksoppgjøret er så viktig for bonden, og syns egentlig det er et mas at de lager så mye drama rundt hele opplegget. Vi vil ha mye mat, så billig som mulig. Noen må betale prisen for det, og det er dyrene. Og alle bøndene som må legge ned, fordi de ikke har nok ressurser til å drive en lønnsom drift. 

 

 

Transport og slakt av dyrene
I siste fase av produksjonen av dyreprodukter står slakting på agendaen. Også på dette har Norge strenge regler, men vi vet at det skjer mye grusomt i verden når det kommer til dette feltet. Nationen skriver om vanskjøtte dyr som transporteres under grusomme forhold fra EU til Tyrkia for å bli slaktet der. Dette gjelder både halal og vanlig slakt. Halalslakt er et mye omstridt tema i Norge, spesielt blant Norske bønder, men sannheten her er at Islam må innrette seg etter Norsk lov når det kommer til slakt av dyr. Metoden som blir brukt i Norske slakterier er den samme uansett halal eller ikke, og er den mest effektive og humane måten, hvor dyret først bedøves og så tappes for blod. Dette er godkjent i samarbeid med Islamsk Råd, og jeg håper det gjør at norske muslimer kan nye godt av norskprodusert mat med god kvalitet, slik at de også slipper å reise over grensa for å handle sin mat. 

Lover og regler rundt transport av dyr kan du finne her: Lovdata, under kapittel 2. 
Lover og regler rundt slakt kan du finne her: Lovdata

 

Et tema som bør få mer belysning er hvordan vi kan utnytte ressursene bedre også her. Dyr som har blitt brukt i melke- og eggproduksjon blir kastet, dette gjelder blant annet rundt tre millioner verpehøner i året. Disse hønene har levd et helt liv for å legge egg til oss mennesker, også blir de gasset ihjel og kastet. Er dette nyttig bruk av ressurser? Faktisk er det vel ikke en ressurs i det hele tatt, men praktisk talt helt ferdig utvokst mat, som kun trenger og slaktes og skoldes før hun kan selges som ypperlig mat. Spør etter høne i din nærbutikk, og gi deg ikke før du får det! 

 

Transport av dyr

 

 

Økologisk 
Jeg vil si noen ord om økologi helt på tampen her. Mange sverger til økologisk kjøtt, men for meg blir det litt for svart/hvitt å si at økologisk er eneste gode alternativ og konvensjonelt er uakseptabelt. Spesielt i Norge så er dette langt fra sannheten. Så lenge dyrene har levd et godt liv og spist bra grovfôr og lite eller ingen importert kraftfôr er dette produksjon jeg kan støtte og som er i tråd med mine verdier. For eksempel så syns jeg det er en god idé å bruke våres matsvinn på omkring 300 000 tonn i året til å fôre produksjonsdyr, men siden Debio krever at maten kua spiser er økologisk og bonden ikke kan kontrollere hva som er i denne matsøpla, vil ikke dette kjøttet kunne selges som økologisk kjøtt. I mitt hode hadde det vært viktigere å kunne bruke all den brukbare maten til noe fornuftig, enn at akkurat det stykke med kjøtt må merkes som økologisk. Det er kanskje bare meg? Misforstå meg rett, økologisk er helt gull! Men vi må kanskje tenke litt utenfor boksen når det kommer til bærekraftige løsninger. Og hvor glad hadde ikke kua blitt for å få fråtse i deilige, friske grønnsaker?! 

 

 

 

Hode til hale
Hva med oss som faktisk ikke har råd til å støtte det vi ønsker, da?

Det har i det siste blitt utrolig populært å henge seg på “hode til hale”-bevegelsen, og navnet beskriver vel egentlig hva dette går ut på i seg selv. Jeg kan godt forstå hvorfor dette nå begynner å bli så stort, som et slags motsvar til vegan-bevegelsen. Det er dette jeg har stor tro på. Ved å gå hundre år tilbake i tid, da vi brukte det vi hadde av ressurser, og ikke en beinsplint ble kasta uten å prøve å få noe ut av den. Nå selger vi gjerne kyllingfilet og indrefilet til flere hundre kroner kiloen, mens resten av skrotten blir nærmest sett på som søppel, og kvernes til kjøttdeig og resten kastes. Er dette god bruk av ressurser og en fin måte og hedre og respektere et dyr som gir deg mat? Det syns ikke jeg. Det er heller ikke særlig bra for helsa. 

Det er så mye du kan gjøre med andre deler av dyret enn fileten, for eksempel kan du lage leverpostei av leveren, koke kraft på bena, speke hjertet, lage oksehalesuppe og mye, mye mer. Ved siden av at bruk av hele dyret er en bedre måte og bruke ressursene på har det også mye høyere helsegevinst, fordi vi inntar et bredere spekter av aminosyrer (proteiner), vitaminer og mineraler. Innmat og kraft kan for eksempel regnes som supermat, og dette er mat som ellers vil bli kastet. Til sammenligning kan vi bruke 1000 kroner på å kjøpe et glass med spirulinapulver, som også egentlig bare er laget av superbillige alger. Jeg mener, lukk opp øynene! Vi har et helt eldorado av ubrukt mat! 

Siden denne flotte maten blir ansett som søppel av veldig mange, er det bare en bonus for selskapene og få solgt istedenfor å kaste det. Innmat og bein er derfor mye billigere enn muskelkjøtt, så her er det mange kroner og spare! Dessuten er jo innmat så utrolig bra for helsa også, win-win! Dessverre er det ikke alltid så lett å få tak i, fordi etterspørselen fortsatt er så liten. På en vanlig matbutikk finner vi fler hyller med fileter og entrcote, men en pakke med lever tror jeg faktisk aldri jeg har sett i en vanlig Rema eller Kiwi. Spør butikkansatte hver gang du er innom, og selvfølgelig bruk ferskvarediskene eller kontakt private. De kan bestille til deg! 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelig og aromatisk hjemmelaget leverpostei

 

 

Jeg vil avslutte med å fortelle en ting om forbrukermakt

Ja, fordi Norge er jo ikke perfekte vi heller. Vi jo ta den mye omtalte kyllingen “Ross 308”. Det er så utrolig mye lesing å finne om man googler dette navnet, så jeg skal heller vise dere et par bilder jeg har fått låne av en bekjent. Jeg måtte måpe da jeg så bildene, og jeg skammet meg over at jeg tidligere ikke har visst bedre. Det beviser bare at folk ikke velger kjøtt utelukkende ut i fra lommeboken, men at det i de aller fleste tilfeller handler om kunnskap. Jeg skammet meg altså så inderlig når jeg så disse bildene, fordi jeg som anser meg selv som opplyst ikke visste at kyllingen vi kjøper i butikken er så voldsomt overvokst. Det vil si, jeg visste det selvsagt. Men jeg har jo aldri sett det på denne måten før. 

Syns du kylling er dyrt? På dette bildet ser du to forskjellige raser. En normal hønserase og en Ross 308. De er klekket omtrent samtidig, og den ene rasen har vært på slankekur siden den var ca. 6 uker gammel. Hvilke av disse tror du var på slanker’n? 

 

Foto tilhører Cecilie Børgund

 

Foto tilhører Cecilie Børgund

Selvfølgelig var det den store kyllingen som er en Ross 308 og som var på slankekur siden den var 6 uker gammel. Hun klarte rett og slett nesten ikke å gå. Det er forståelig hvis du sammenligner bena på de to rasene, omtrent like store ben og dobbelt vekt å bære på. Legg også merke til den trange åpningen der luft- og spiserøret går inn. Denne kyllingen har hatt et langt og godt tilrettelagt kyllingliv, mens konvensjonell kylling som er omtrent på størrelse med denne blir slaktet når de er 5 uker gamle. Dette er helt normal kyllingproduksjon i norsk landbruk, og er et resultat av at vi ønsker mer kjøtt til lavere pris. Bruk din stemme for å fortelle at du ønsker en mer human kyllingproduksjon, og legg kronene dine i den kyllingen du ønsker å se mer av i butikkhyllene. Velg økologiske, saktevoksende kyllinger, krev å få kunne kjøpe høne i frysedisken, kjøp hel kylling istedenfor kyllingfilet og så videre. Tusen takk til Cecilie Børgund for at jeg har fått dele bildene dine! 

 

 

Dette innlegget er ikke mest som skremselspropaganda. Jeg ønsker å dele kunnskap og bevissthet rundt hvert eneste lille matvalg vi gjør i hverdagen. Som nevnt en gang tidligere i dette innlegget fikk vi stoppet bruken av narasin i kyllingfôr, takket være voldsomt engasjement i media som første til salgsnedgang, og det burde vi ta lærdom av. Vi som forbrukere sitter med makten, vi er ikke maktesløse! Det er du som bestemmer hvilken næring du vil støtte, støtter du uetisk masseproduksjon og en sakte men sikker vei til monokultur eller støtter du mangfold i Norsk jordbruk, et verdig liv for dyrene og mat av ypperste kvalitet i absolutte verdensklasse? 

 

Du bestemmer.  

 

Foto: Karianne Hasselgård, mitt år på Tomb VGS

Med vennlig hilsen engasjert forbruker og fremtidig matprodusent,

 

#samfunn #forbrukermakt #økologisk #dyrevelferd #helse #kosthold #norge #norgetrengerbonden #landbruk #kvalitet #underholdning #mat #kjøtt