Dyrenes bønn

 

Kjære leser. Dette er en sak som står mitt hjerte utrolig nært, og som jeg ikke kommer til å få stresset om nok her på bloggen. Siden jeg ikke er en av de som tror at veganisme er løsningen som kommer til å slå an på verdensbasis, og heller ikke er det beste for folkehelsa, så har jeg andre prinsipper og verdier som jeg lever etter. Jeg elsker virkelig dyr, men det betyr ikke at jeg syns det er etisk feil å spise dyr. Det jeg derimot syns er etisk feil er dårlig dyrevelferd og å fôre dyret med mat den ikke er ment for å spise, for å få raskere tilvekst og bedre profitt. Alt som gjør at penger blir viktigere enn dyret, er feil for meg. Hver eneste krone vi velger å spare på å kjøpe billig kjøtt går til syvende og sist ut over dyret på en eller annen måte. Jeg tror ikke mennesker med vilje velger og støtte dyremishandling, jeg tror det handler om kunnskap. 

Så vær så snill, kjære deg. Hør dyrenes bønn, hør min bønn. Vær nøye med hva du velger å støtte. 

 

Lykkelige kyr på sommerbeite

 

 

Nå sitter jeg med så mange tanker i hodet og de skal herved skrives ned og publiseres til allmennheten. Jeg er sint, frustrert, oppgitt, kvalm og føler meg maktesløs. Mens man på den ene siden får høre hvor fantastisk det er for helsa, miljøet og dyrene og bli veganer, får vi fra andre siden se bønder som ler av at kupromp er synderen til global oppvarming og melkekartonger som viser et idyllisk dyreliv på store gressenger. Innflytelsesrike bloggere og skremselspropaganda gjør at vi nå har en vegansk bølge over landet vårt, hvor dyrevelferd, miljø og etikk er de største motivatorene. På den andre siden har vi tante Gunilla som mer enn gledelig tar turen over grensa for å hamstre billig steik, og tar gjerne med et par kilo til deg i samme slengen. Kjøtt må vi jo ha, gjerne som hovedingrediens på middagstallerkenen og gjerne i så store kvanti at et “overprisa” stykke kjøtt merket med “Nyt Norge” blir for dyrt til en helt vanlig tirsdag. 

Jeg sitter målløs på gjerdet i denne debatten, og det av tre grunner. Først og fremt føler jeg ikke at jeg har nok kunnskap til å uttale meg. For det andre ser det ut til at folk gjør religion ut av overskrifter de har lest på dagbladet, og lever etter “den som roper høyest”-prinsippet når det gjelder å få uttalt seg om sine meninger rundt sin nye tro, uten og egentlig ha nok liggende til grunn for sine hellige 10 bud. Og sist men absolutt ikke minst så føles det meningsløst og si sine meninger i dagens debatter. Jeg er ikke den som roper høyest og jeg er den som sjekker opp mine fakta før jeg uttaler meg. Kjedelige fakta skaper dessverre lite blest i et hav av høye rop, og jeg velger heller å ta med meg mine verdier i fred og ro på butikken når jeg skal velge ut hvilke produsenter jeg ønsker å legge igjen kronene mine hos. Jeg skroller heller forbi en opphetet diskusjon på nettet, fordi jeg vet hvor mine standpunkt er og trenger ikke å rope høyt for å få anerkjennelse for dem, når det eneste det resulterer i er bitende irritasjon når resten av verden velger å ikke høre. Til tross for at jeg vet hvor mine verdier ligger og at jeg vet at jeg gjør det riktige når jeg kjøper norskprodusert kjøtt til en dyrere pris, er det lett å føle seg alene når de samme produktene er merket med “40% pga. dato” den neste uka, mens kjøttdisken i Sverige fylles opp oftere enn rødvinsglasset til tante Gunilla en fredagskveld. Hvordan kan man vise folk hva som skjer med næringen de støtter ved å kjøpe billig kjøtt? Jeg fylles av maktesløshet. 

 

Jeg orker ikke å sitte på gjerdet lenger. Det er på tide for meg og kvinne meg opp og fortelle det jeg vet. Jeg vet ikke alt og jeg har garantert ikke rett i alt. Jeg har ikke løsningen på global oppvarming eller å mette mennesker uten å bruke dyr. Det er ikke det dette handler om. Det handler om å gjøre det beste ut av det vi har, holde på gode tradisjoner, ha respekt for menneskene og dyrene rundt oss, dele kunnskap og å bruke vår stemme som forbrukere! Vi er alle forbrukere, vi har alle en stemme og det er på tide å bruke den til noe nyttig! 

 

Noe av det skjønneste som finnes, bittesmå grisunger. <3 Denne rakkeren fortjener et fantastisk griseliv, syns ikke du?

 

1 kilo kyllingfilet til prisen av under èn vanlig timeslønn

Juleribbe til 29,90.-

Hunde- og kattemat til 100-lappen

 

Vet du hva du støtter?

 

Som forbruker av et produkt er det vår rett å vite akkurat hva produktet er.  Når det kommer til kjøtt så er produktet så mye mer enn det du ser. Produktet er først avlet frem, så er det fôret opp før det blir transportert til slakt og slaktet, for å bli transportert til butikkhylla. Det kan høres ut som at denne prosessen er enkel og utføres likt over alt. Sånn er det ikke, langt ifra. 

 

 

Avl
Jeg kan starte med å fortelle deg om artikkelen som fikk meg til å skrive dette innlegget. Overskriften var “Drektige hester tappes for blod for å bloddope griser”. Hva har den artikkelen med avl å gjøre, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg hvis ikke du vil lese det selv ved å trykke på denne linken. Blod fra drektige hester inneholder nemlig hormonet PMSG (pregnant mare serum gonadotropin), som kan brukes hvis man vil fremskynde brunst. Ved å gi griser eller andre dyr dette hormonet kan man gjøre tiden fra et dyr har hatt ett kull til hun er fruktbar igjen, vesentlig kortere. Resultatet av dette er flere kull i året per dyr, som gir større profitt og mindre kostnader. I Norge blir ikke slike hormoner brukt på denne måten, men metoden blir brukt aktivt i mange andre land i Europa. Dette er et resultat av at mennesker vil ha mye mat til en billig penge. Dyrene må rett og slett overgå sin egen kapasitet når det kommer til formering, og hormoner fra blod tappet av levende, drektige hester blir brukt i prosessen.

Du må spørre deg selv om dette er metoder du ønsker å støtte, når du velger kjøtt ut i fra pris. 

 

 

 

Dyrevelferd
Det jeg ofte ser som er et problem er skrekkvideoer som florerer på nettet. Vi ser kuer som står bundet med kjetting i båsfjøs og spiser soya- og maismel, vi ser nyfødte kalver som ligger på kalde og møkkete gulv, griser som står fiksert mellom to metallgitter hele livet, galskapen har ingen ende på det store åpne internettet. Disse videoene er grusomme og se på. Og her mine venner, kommer selve poenget med dette innlegget godt frem i lyset;
med få unntak, så er ingen av disse videoene fra Norge. 

 

Det er heller ikke lov til å bygge båsfjøs i Norge lenger. Skal du bygge fjøs til kuene dine i dag, du bygge løsdriftfjøs, noe som i stor grad vil si at kuene kan styre dagene sine stort sett som de vil. Alle kyr fôres hovedsaklig med grovfôr, det vil si høy eller ensilasje/silo. Kraftfôr brukes for å fylle på med energi og vitaminer- og mineraler der det trengs. 

Det du derimot kan tenke litt på er om det du ser i videoene er noe du ønsker og støtte eller ikke. Du kan nemlig velge. En steik til 59,90,- er sikkert fint for lommeboka, men for at den skal kunne bli produsert kreves det at vi ofrer dyrets velferd. Fjøs som er tilrettelagt for å gjøre jobben enklest mulig for bonden, rask tilvekst og minst mulig risiko for sykdom og skade på dyrene. Det vil ofte si ensomhet, fiksering, kraftfôr basert på importert soya, og fler dyr gir bonden mindre tid til å oppdage og behandle skader hos hvert enkelt dyr. 

I Norge har vi bønder som elsker dyrene sine, og det er fortsatt mulig for småbrukere og holde på med kjøttproduksjon selv om det er svinhardt arbeid. Mindre bruk med færre dyr gir bonden mulighet til å tilrettelegge og gi dyrene et bedre liv, men for hver krone du velger å legge igjen over landegrensa eller på importert kjøtt istedenfor å støtte norsk landbruk, forteller du regjeringen og bonden at du er villig til å ofre bondens harde arbeid og dyrenes velferd for at du skal få billig mat. 

 

 

Multiresistente bakterier
I Norge har vi kanskje et av verdens strengeste reguleringer fra mattilsynet. Mange andre land har ikke en gang et tilsyn som setter regler for hvordan dyr skal holdes. Ekstremt høy bruk av antibiotika verden over er med på å øke farene for resistente bakterier, og Norge er et av landene som det blir gitt ut aller minst antibiotika til husdyr. Faktisk så må bonden ha besøk av en veterinær og få fastsatt en diagnose, før veterinæren kan gi antibiotika. I andre land kan bonden gi antibiotika selv, og det blir i store deler av verden brukt antibiotika i fôret. I Danmark inneholder hele 48% prosent av alle pakkene med svinekjøtt multiresistent bakterier. FØRTI ÅTTE PROSENT! I Norge hadde vi ganske nylig stort engasjement rundt bruken av narasin i kyllingfôret, som vi som forbrukere klarte å få en stopper for. Heia! 

 

 

Ubrukte ressurser i Norge
Et annet motiv for å støtte den norske bonden er å få brukt de enormt store beiteområdene vi har. Kuene våre spiser i hovedsak gress, og det krever enorme arealer med dyrka mark for å produsere høy til dyra våre, og av hele landarealet våres er det knappe 3% som egner seg som dyrka mark. Samtidig ser jeg vakre skoger med masse flott terreng stå å gro igjen. Steder hvor det tidligere var enkelt å komme seg frem og åpne sletter, gror igjen med busker, kratt og kjerr. Dette her er helt enestående mat for beitedyr, og er mange hundre tusener verdt i fôr dersom man kunne utnyttet ressursene. Dessverre er det kanskje mer jobb for bonden å ha dyrene på fritt beite enn å ha de innendørs, og det hadde kanskje vært mer lønnsomt dersom man kunne fått bedre betalt for kjøttet, slik at man hadde bedre tid til å prioritere slike løsninger. Det finnes enormt store ubrukte ressurser i Norge, og med litt kreativitet, hardt arbeid og en regjering som har troa på småbrukerne kan vi komme svært langt på de ressursene vi har.  Det finnes dessuten forskningsresultater på at kjøtt fra gressfôra dyr er langt sunnere og inneholder blant annet mye omega 3. 

Eng og pakket grovfôr av god kvalitet

 

 

Landbrukspolitikk
Som nevnt i stad er det fortsatt mulig for småbrukere og drive i Norge, men hvis utviklingen fortsetter sånn her så er det snart ikke realiteten lenger. Vi hører jo bøndene mase om dette landbruksoppgjøret når det nye statsbudsjettet legges fram, og av og til raser bøndene i Oslos gater i en lang traktorkolonne på vei til Stortinget, for å prøve å få resten av landet til å høre deres bønn. Vi som forbrukere bryr oss ikke stort mer om det, vi får jo biffen vår på tallerkenen uansett. Hvilke fordeler har egentlig mannen i gata av å engasjere seg i landbrukspolitikken? 

Jeg må innrømme at jeg kan svært lite om politikk, men med tanke på at jeg mot alle odds har en drøm om å bli bonde en dag, prøver jeg å følge med litt. Dit politikken er på vei i dag, ser det ut til at regjeringa ønsker og sentralisere produksjonen. Siden 1970 til 2010 ble det lagt ned 112 000 gårdsbruk, fra omlag 155 000 til 46 600 gårder på 40 år. Det vil si seks gårdsbruk lagt ned hver eneste dag! Samtidig har produksjonen doblet seg og eksisterende gårdsbruk må øke produksjonen for at det skal være lønnsomt å drive. Det er kanskje en kombinasjon av økt import av kraftfôr og økende kunnskap rundt ernæring og fôring av produksjonsdyr, men tallene er ikke det eneste som endrer seg av en sånn utvikling. En bonde driver ikke med produksjon av kjøtt eller dyreprodukter fordi personen er glad i penger. Han gjør det fordi han elsker dyrene sine. Eller hun! Bonden elsker å stå opp for å møte fornøyde kuer og ønske nytt liv velkommen, selv om det innebærer å jobbe hver eneste dag hele året, også julaften og hele sommerferien. Større gårdsbruk og besetning = mindre tid til oppfølging av hver enkelt dyr, og det må tys til enklere løsninger. Landbruksoppgjøret er helt avgjørende for bonden i dette scenarioet. Aller helst skulle jeg likt å sett alle produksjonsdyr gå ut og inn hele året, kalven gå med moren sin fra den blir født og alle dyrene går på skogsbeite fra mai til september, men den er ønsketenkning slik som etterspørselen er i dag. Det er ingen andre enn oss forbrukerne som har skyld i dette. 

Bonden hadde vært mer enn villig til å gi oss alt vi spør etter, dersom vi hadde vært villig til å betale for det. Men det er vi ikke. Vi er heller ikke inetressert i å sette oss inn i hvorfor landbruksoppgjøret er så viktig for bonden, og syns egentlig det er et mas at de lager så mye drama rundt hele opplegget. Vi vil ha mye mat, så billig som mulig. Noen må betale prisen for det, og det er dyrene. Og alle bøndene som må legge ned, fordi de ikke har nok ressurser til å drive en lønnsom drift. 

 

 

Transport og slakt av dyrene
I siste fase av produksjonen av dyreprodukter står slakting på agendaen. Også på dette har Norge strenge regler, men vi vet at det skjer mye grusomt i verden når det kommer til dette feltet. Nationen skriver om vanskjøtte dyr som transporteres under grusomme forhold fra EU til Tyrkia for å bli slaktet der. Dette gjelder både halal og vanlig slakt. Halalslakt er et mye omstridt tema i Norge, spesielt blant Norske bønder, men sannheten her er at Islam må innrette seg etter Norsk lov når det kommer til slakt av dyr. Metoden som blir brukt i Norske slakterier er den samme uansett halal eller ikke, og er den mest effektive og humane måten, hvor dyret først bedøves og så tappes for blod. Dette er godkjent i samarbeid med Islamsk Råd, og jeg håper det gjør at norske muslimer kan nye godt av norskprodusert mat med god kvalitet, slik at de også slipper å reise over grensa for å handle sin mat. 

Lover og regler rundt transport av dyr kan du finne her: Lovdata, under kapittel 2. 
Lover og regler rundt slakt kan du finne her: Lovdata

 

Et tema som bør få mer belysning er hvordan vi kan utnytte ressursene bedre også her. Dyr som har blitt brukt i melke- og eggproduksjon blir kastet, dette gjelder blant annet rundt tre millioner verpehøner i året. Disse hønene har levd et helt liv for å legge egg til oss mennesker, også blir de gasset ihjel og kastet. Er dette nyttig bruk av ressurser? Faktisk er det vel ikke en ressurs i det hele tatt, men praktisk talt helt ferdig utvokst mat, som kun trenger og slaktes og skoldes før hun kan selges som ypperlig mat. Spør etter høne i din nærbutikk, og gi deg ikke før du får det! 

 

Transport av dyr

 

 

Økologisk 
Jeg vil si noen ord om økologi helt på tampen her. Mange sverger til økologisk kjøtt, men for meg blir det litt for svart/hvitt å si at økologisk er eneste gode alternativ og konvensjonelt er uakseptabelt. Spesielt i Norge så er dette langt fra sannheten. Så lenge dyrene har levd et godt liv og spist bra grovfôr og lite eller ingen importert kraftfôr er dette produksjon jeg kan støtte og som er i tråd med mine verdier. For eksempel så syns jeg det er en god idé å bruke våres matsvinn på omkring 300 000 tonn i året til å fôre produksjonsdyr, men siden Debio krever at maten kua spiser er økologisk og bonden ikke kan kontrollere hva som er i denne matsøpla, vil ikke dette kjøttet kunne selges som økologisk kjøtt. I mitt hode hadde det vært viktigere å kunne bruke all den brukbare maten til noe fornuftig, enn at akkurat det stykke med kjøtt må merkes som økologisk. Det er kanskje bare meg? Misforstå meg rett, økologisk er helt gull! Men vi må kanskje tenke litt utenfor boksen når det kommer til bærekraftige løsninger. Og hvor glad hadde ikke kua blitt for å få fråtse i deilige, friske grønnsaker?! 

 

 

 

Hode til hale
Hva med oss som faktisk ikke har råd til å støtte det vi ønsker, da?

Det har i det siste blitt utrolig populært å henge seg på “hode til hale”-bevegelsen, og navnet beskriver vel egentlig hva dette går ut på i seg selv. Jeg kan godt forstå hvorfor dette nå begynner å bli så stort, som et slags motsvar til vegan-bevegelsen. Det er dette jeg har stor tro på. Ved å gå hundre år tilbake i tid, da vi brukte det vi hadde av ressurser, og ikke en beinsplint ble kasta uten å prøve å få noe ut av den. Nå selger vi gjerne kyllingfilet og indrefilet til flere hundre kroner kiloen, mens resten av skrotten blir nærmest sett på som søppel, og kvernes til kjøttdeig og resten kastes. Er dette god bruk av ressurser og en fin måte og hedre og respektere et dyr som gir deg mat? Det syns ikke jeg. Det er heller ikke særlig bra for helsa. 

Det er så mye du kan gjøre med andre deler av dyret enn fileten, for eksempel kan du lage leverpostei av leveren, koke kraft på bena, speke hjertet, lage oksehalesuppe og mye, mye mer. Ved siden av at bruk av hele dyret er en bedre måte og bruke ressursene på har det også mye høyere helsegevinst, fordi vi inntar et bredere spekter av aminosyrer (proteiner), vitaminer og mineraler. Innmat og kraft kan for eksempel regnes som supermat, og dette er mat som ellers vil bli kastet. Til sammenligning kan vi bruke 1000 kroner på å kjøpe et glass med spirulinapulver, som også egentlig bare er laget av superbillige alger. Jeg mener, lukk opp øynene! Vi har et helt eldorado av ubrukt mat! 

Siden denne flotte maten blir ansett som søppel av veldig mange, er det bare en bonus for selskapene og få solgt istedenfor å kaste det. Innmat og bein er derfor mye billigere enn muskelkjøtt, så her er det mange kroner og spare! Dessuten er jo innmat så utrolig bra for helsa også, win-win! Dessverre er det ikke alltid så lett å få tak i, fordi etterspørselen fortsatt er så liten. På en vanlig matbutikk finner vi fler hyller med fileter og entrcote, men en pakke med lever tror jeg faktisk aldri jeg har sett i en vanlig Rema eller Kiwi. Spør butikkansatte hver gang du er innom, og selvfølgelig bruk ferskvarediskene eller kontakt private. De kan bestille til deg! 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nydelig og aromatisk hjemmelaget leverpostei

 

 

Jeg vil avslutte med å fortelle en ting om forbrukermakt

Ja, fordi Norge er jo ikke perfekte vi heller. Vi jo ta den mye omtalte kyllingen “Ross 308”. Det er så utrolig mye lesing å finne om man googler dette navnet, så jeg skal heller vise dere et par bilder jeg har fått låne av en bekjent. Jeg måtte måpe da jeg så bildene, og jeg skammet meg over at jeg tidligere ikke har visst bedre. Det beviser bare at folk ikke velger kjøtt utelukkende ut i fra lommeboken, men at det i de aller fleste tilfeller handler om kunnskap. Jeg skammet meg altså så inderlig når jeg så disse bildene, fordi jeg som anser meg selv som opplyst ikke visste at kyllingen vi kjøper i butikken er så voldsomt overvokst. Det vil si, jeg visste det selvsagt. Men jeg har jo aldri sett det på denne måten før. 

Syns du kylling er dyrt? På dette bildet ser du to forskjellige raser. En normal hønserase og en Ross 308. De er klekket omtrent samtidig, og den ene rasen har vært på slankekur siden den var ca. 6 uker gammel. Hvilke av disse tror du var på slanker’n? 

 

Foto tilhører Cecilie Børgund

 

Foto tilhører Cecilie Børgund

Selvfølgelig var det den store kyllingen som er en Ross 308 og som var på slankekur siden den var 6 uker gammel. Hun klarte rett og slett nesten ikke å gå. Det er forståelig hvis du sammenligner bena på de to rasene, omtrent like store ben og dobbelt vekt å bære på. Legg også merke til den trange åpningen der luft- og spiserøret går inn. Denne kyllingen har hatt et langt og godt tilrettelagt kyllingliv, mens konvensjonell kylling som er omtrent på størrelse med denne blir slaktet når de er 5 uker gamle. Dette er helt normal kyllingproduksjon i norsk landbruk, og er et resultat av at vi ønsker mer kjøtt til lavere pris. Bruk din stemme for å fortelle at du ønsker en mer human kyllingproduksjon, og legg kronene dine i den kyllingen du ønsker å se mer av i butikkhyllene. Velg økologiske, saktevoksende kyllinger, krev å få kunne kjøpe høne i frysedisken, kjøp hel kylling istedenfor kyllingfilet og så videre. Tusen takk til Cecilie Børgund for at jeg har fått dele bildene dine! 

 

 

Dette innlegget er ikke mest som skremselspropaganda. Jeg ønsker å dele kunnskap og bevissthet rundt hvert eneste lille matvalg vi gjør i hverdagen. Som nevnt en gang tidligere i dette innlegget fikk vi stoppet bruken av narasin i kyllingfôr, takket være voldsomt engasjement i media som første til salgsnedgang, og det burde vi ta lærdom av. Vi som forbrukere sitter med makten, vi er ikke maktesløse! Det er du som bestemmer hvilken næring du vil støtte, støtter du uetisk masseproduksjon og en sakte men sikker vei til monokultur eller støtter du mangfold i Norsk jordbruk, et verdig liv for dyrene og mat av ypperste kvalitet i absolutte verdensklasse? 

 

Du bestemmer.  

 

Foto: Karianne Hasselgård, mitt år på Tomb VGS

Med vennlig hilsen engasjert forbruker og fremtidig matprodusent,

 

#samfunn #forbrukermakt #økologisk #dyrevelferd #helse #kosthold #norge #norgetrengerbonden #landbruk #kvalitet #underholdning #mat #kjøtt

9 Replies to “Dyrenes bønn”

  1. Reflektert og greit innlegg. Som veganer støtter jeg selvsagt ikke det du skriver, men når man først skal spise dyr, så er det greit å sette fokus på det du skriver.
    Det jeg ikke kan forstå, er hvordan vi velger ut dyrene vi kan spise. Selv klarer jeg ikke helt å forstå at en ku skal bli til mat, mens en hund ikke kan. Man spiser hunder i andre land, her i Norge er det helt utelukket. Noen ville aldri spise hest, men for mange er det fint kjøtt. Det er mer kjøtt på en feit katt enn en kylling, hvorfor har vi rett til å velge et liv foran et annet?
    Tradisjon er selvsagt en årsak til dette, vi har alltid skilt på matdyr og selskapsdyr. Selv synes jeg at alle dyr har rett til å bli behandlet likt, vi har hundene våre i senga og sofaen, mens en stakkars gris vil aldri oppleve noe sånt i sitt korte liv.
    I Norge blir over 70 millioner dyr slaktet hvert år, jeg tror virkelig ikke at alle disse dyrene har hatt et verdig liv. Dyretransport og tiden før dyrene blir slaktet burde det blitt satt mye større søkelys på, det er for jævlig dyrene skal få en sånn opplevelse den siste tiden de lever, man må også huske på at alle matdyr lever i kort tid i forhold til sin egentlige levetid. Dyrene er livredde når de blir tatt ut fra fjøset, stablet inn i slaktebilen og står i kø for å dø. Den saken er udiskutabel.
    Er selvsagt mot all utnyttelse av dyr, men er smertelig klar over at det alltid vil bli spist kjøtt.

    1. Sølvi: Takk for så flott kommentar fra deg. 🙂 Jeg er så enig i alt du skriver, og deler samme tanke som deg, spesielt når det kommer til at det nok mest sannsynlig alltid kommer til å bli spist kjøtt.
      Det er derfor jeg er opptatt av at vi må endre hvordan vi tenker rundt det å spise kjøtt, og vi må sette fokus på at dette faktisk har vært et dyr. Jeg hadde planer om å ta med et avsnitt om at barnehager og skoler blir tatt med på slakting, fordi jeg syns det er forkastelig at mennesker reagerer på at barna er med så slikt. Små barn har også rett oig plikt til å lære seg tidlig at det vi henter i kjøledisken kommer fra noe med følelser og tanker akkurat som oss selv, etter min mening. Men jeg vet at det er mye sterke reaksjoner rundt akkurat det.
      Jeg syns også det er vikitg å kutte ned på kjøttforbruket, og det drastisk. Selv om noen alltid kommer til å spise kjøtt, så syns jeg det er bedre å velge kjøtt av god kvalitet og heller betale litt mer for det. Når jeg sier kvalitet så mener ikke jeg smak. Jeg mener at kjøtt av god kvalitet er ensbetydende med dyr som har hatt et godt liv og spist godt dyrefôr. Dermed kommer bedre smak og sunnere kjøtt automatisk. Jeg ønsker å legge vekt på at vi burde begynne og støtte opp under private bønder som har eget utsalg. Disse dyrene er født på gården, er oppvokst på gården og er slaktet på gården.
      Jeg vet at de to motsetningene jeg nevner i innlegget mitt aldri kommer til å bli enige når det kommer til bruken av dyret, og det er ikke min sak å avgjøre hvem som har rett og ikke heller. Jeg syns selvfølgelig at de som velger å ikke spise kjøtt gjør et respektabelt valg, og håper bare å påvirke de resterende som fortsatt velger og spise kjøtt. Jeg tror ikke alle kan påvirkes ved å se på skrekkvideoer, men heller vise HVORDAN man enkelt kan velge det som er riktig for seg, ut i fra sitt eget etiske ståsted. Jeg tror problemet ofte kan være at folk faktisk ikke vet, og det beste man kan gjøre er å opplyse.

  2. Lisa Malene, endelig en saklig og fin diskusjon uten påhopp og angrep 🙂
    Det du nevner med barnehager og skoler er jeg så enig i. Bonusbarnet mitt på ti år, nekter feks å spise pølser fordi han fant ut at de ble holdt i sammen med tarmer. Og fikk vite hva som var i pølsa. Han får selvsagt ikke pølser hos meg, men hva han spiser annenhver uke, råder jeg ikke over. Synes det er viktig at barna skjønner sammenhengen mellom levende dyr og kjøtt i kjøttdisken.
    Fortsett med det du driver med, selv om vi egentlig er helt uenige, støtter jeg det du skriver! God søndag!

Leave a Reply to Lisa Malene Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *